Dag 7 - siste dag

Siste dag i New York. Drar ikke før halv 9 i kveld, så vi har godt med tid. På tom mage tar vi banen helt nederst på Manhattan for å ta båten over til Liberty Island og Ellis Island.Vår første skikkelige kø siden vi kom til New York møter oss i en flyplasslignende sikkerhetskontroll før vi får gå ombord i båten. Etter en rask kaffe og et kvarters tid får vi noen virkelig gode foto-ops av Frihetsgudinnen. Svære greier.

Etter en kort diskusjon bestemmer vi oss for å gå av på den første øye, og tar en rask gåtur rundt gudinnen og et par coca-cola-fotos. Vi dropper å gå inn siden man likevel ikke får komme særlig høyt siden 9/11, og dessuten rekker vi jo neste båt videre til neste øy.

Ellis Island – håpets, og tårenes, øy – var USAs immigrant-kontor fra begynnelsen av 1900 og godt utpå 50-tallet. Året det kom flest innvandrere til landet – 1907 – passerte litt over 1 million mennesker gjennom Ellis Island. Det var kun de aller fattigste som måtte gjennom denne slusen, med helsesjekker, forhør etc. De som reiste med 1. og 2. klasse gikk rett inn i USA uten noe mer om og menn.

Kun 2 prosent ble sendt hjem igjen, og hjem igjen etter Ellis Island skulle vi også, mens vi fikk den første regnskyllen siden vi kom. Etter noen timer i sentrum satte vi oss inn i Taxien (vel; en sort Lexus med privatsjåfør, faktisk) og kom oss ut til JFK Flyplass.

Og her sitter vi nå. Klokka er 19.20 her – hjemme er den 01.20 – i morgen. ”Back to the Future!”

Dag 6 - Central Park

Litt treg start i dag, men når vi bare kom i gang satt vi plutselig på banen til Queens. Strålende dag - enda varmere enn i går - også i Queens. Der vi gikk av - Flushing (!) så det riktignok mer ut som Kina. Kun kinesere på gata, kun skilter i butikkene på kinesisk.

Så siden vi allerede har vært i Kina, tok vi banen ett par stoppested mot Manhattan igjen - Jackson Height. Litt mer passende for oss, siden vi ikke har vært i Latin-Amerika. Kun latinamerikanere, og skiltene i butikkene mest på spansk.

Før vi forlot Queens ruslet vi innom Flushin Meadows park - med utsiktstårn fra Men in Black - og en giga-jordklode fra Verdensutstillingen i 1965.

Etter lunsj bar det mot Central Park hvor vi hang med på en On Location Movie Tour i parken i et par timer. New York er verdens mest filmede by, og Central Park er den mest filmede sted i New York, fra Kramer vs Kramer og Enchanted til Ghostbusters. En strålende måte å se Central Park på!

Dag 5 - the Philadelphia Story

Pause fra New York i dag - tok morgentoget til Philadelphia. Strålende dag! Litt varmere i Philly enn i New York. Det samme kan man vel si om tempoet og stemningen også.

Fra stasjonen tok vi banen inn til gamlebyen og startet med Independence Hall - ja! Du vet... fra National Treasure! Vi spurte en av guidene om dette med... "you know.. the Nicolas Cage-thingie...". Og svaret var selvsagt; alt er bare tull! Altså - bildene var jo herfra, men han hoppet ikke på hustakene og i klokketårnet. Uansett veldig bra guiding i rommene hvor uavhengighetserklæringen ble skrevet, hvor George Washington og alle de andre diskuterte seg frem til hvordan de skulle bryte med gamlelandet.

Etter lunsj i parken ruslet vi til We the People -center for mer Uavhengighets-propaganda. Sto på talerstolen som hhv. Barrak Obama og Hillary Clinton sto på under en av de store tv-debattene. ...og lærte litt om ting og tang også, da.

Bison-burger(!) til middag, litt shopping, og så toget tilbake til New York igjen.

Dag 4 - Enters Rupert

Dag 4 startet kaldt, men viste seg å bli ukens høydepunkt så langt - og det før vi var kommet halvveis inn i den.

Etter en rusletur ned mot Times Square og frokost på Europa Kafe - rett overfor Ed Sulivan Theatre (Lettermans studio), kjøpte vi, lett fnisende, kaffe og vann av Rupert på Hello Deli!

Etter en sjelsettende opplevelse i verdens mest rotete deli, ruslet vi ned til bussen for en On Location TV & Movie Tour. Radio City Music Hall (Annie, Gudfaren), Wellington Hotell - der vi bor, faktisk (Borat), the Soup Nazi (Seinfeld), Leilighten til Lousi Lane (Superman), Peter Parkersa leilighete (Spiderman), på trappa til Familien Cosby, foran blokka til Friends, utenfor brannstasjonen i Ghostbusters (foto venstre), lunsj på pizza-sjappa fra Men in Black II og mye, mye mer. 3 og en halv time med film og tv - passende for et par Coca Cola-turister som oss.

Siste stopp for kvelden ble Broadway og Mel Brooks Young Frankenstein.

Dag 3 - nederlagets time

Alle kanaler maste om at det skulle bli SÅÅÅÅ kaldt, og SÅÅÅÅ regnete i dag, men sola strålte mens vi ruslet nedover mot NBC på morgenkvisten. Hentet billetter til NBC Tour, før vi spiste frokost rundt hjørnet fra Rockefeller Center.

Inne i NBC fikk vi en omvisning i studioet til Late Show with Conan O'Brian og Saturday Night Live, litt make-up-undervisning, titt i kontrollrommet, og en interaktiv tur i nyhetsstudio med 'frivillige' fra publikum (ikke oss, da)

Tok så banen opp til Naturhistorisk museum. Bra, men ikke imponerende, men timene gikk.

Middag på T.G.I. Fridays (verdens største), før vi dro ned til Madison Square Garden hvor vi så hjemmelaget New York Knicks bli slått grundig av Boston Celtics.

For å sitere guiden i "Big-Bang"-utsillingen på Historisk museum;

"that's it..."

Dag 2

Opp klokka 6(!!), dusj, frokost, bane, litt plunder, og så inn i Empire State Building kl. 8. Ikke verst på en helt vanlig feriedag. Utsikten var det ingenting å si på.

Allerede klokken 9 inntok vi kaffe før vi surret rundt på jakt etter en brettspillbutikk. Fullastet med spill tok vi banen tilbake til hotellet før vi dro inn til Time Square; sikret oss billetter til Frankenstein Junior (musical).

Shopping (vindus- om ikke annet) rundt 5th avenu, Trump Tower, Disney Store...

Etter en god pause på hotellet dro vi ut igjen med Greenwitch Village som mål. Etter mye kluss med banen havnet vi, to timer senere, i the Village, og etter å ha gått feil bare et par ganger, og shoppet litt ting-og-tang på Virgin (ikke DVD eller musikk), fant vi en trivelig Bar & Grill med usedvanlig god sparerib (og god kylling, ifølge Mette).

Så da har vi krysset av for flere ting fra lista vår:
Empire State Building (check), Time Square (check), 5th ave. (check), the Village (check), ribs (check)

We're leaving today...

("It's up to you, New York, New Yoooork")

Kom til landet i går kveld - i 19-20-tiden, lokal tid. Brukte en times tid gjennom imigrasjonsslusene med papirer, passvisning, fingeravtrykk, foto-sessions og et raskt avhør; "Sir, left index-finger on the plate, please. Madam; Holliday or business?".

Taxi inn til hotellet - rett ved Central Park. Liten tur ut etter å ha sjekket inn for å få litt mat. Vi inntok middagen ca kl 4, norsk tid. Da hadde vi vært i ca 21 timer på bena siden vi sto opp.

Dag 1: Frykt og Avsky i New York:
Kom oss ut i byen i 9-tiden. Inntok frokost på en klassisk amerikansk 'diner', før vi beveget oss ned på t-banen med Chinatown som mål. Det tok nøyaktig 5 minutter før vi ble svindlet - nokså urutinert å kjøpe t-banebillett av en litt tvilsomt utseende fyssak, men alle de andre gjorde det samme. Billetten virket svært dårlig litt senere på dagen.

Ruslet rundt i Chinatown og opp mot Litle Italy. Slo av en prat med en innehaver av en plakat-butikk på grensa mellom Chinatown og Litle Italy. Mannen var skikkelig ikke-italiener (les: neger), men klagde over at kineserne 'invaderte' mer og mer av de gamle italienske bydelene.

- "Where are you from?"
- "Norway"
- "Oh! And how are things in Norway?"
- Oh well... finance crisis.."
- "Really?!" Becqause of us?"
- "Oh yes. Your fault"

Vel nede i Gudfaren-land tok vi oss en velfortjent espresso før vi kom til en restaurant til hvor sola skinte direkte på et bord ute i gata. "Too good to resist?", som kelneren ytret da vi satte oss (vi kunne lagt til, med bommull i munnen, "an offer we could'nt refuse").

Etter lunsj tok vi t-banen ned til Wall street, foto-shoots av 'Ground zero' - hvor World Trade Center sto, børsen, og stedet hvor president Washington ble innsatt, før vi forvillet oss inn på "IKEA-båten". Det betyr gratis båttur ut til IKEA Brooklyn. (spessielt...)

Etter en liten hvil på hotellet spiste vi burger i hotell-'dineren', før vi ruslet opp 7th avenu mot Times Square.

Husk pass...

På oppfordring; her er passene vi har slept med oss gjennom hele England, og diplomet for vel utført oppdrag langs Romerrikets ytterpunkt.

Dag 8 - the End

Siste etappe. Startet tidlig, slik at vi skulle være sikre på å rekke forbi tidevannet som fra tid til annen oversvømmer deler av veien og gjør den ufremkommelig, og for å rekke bussen tilbake fra Bowness til Carlisle. Ikke akkurat 10-minuttersruter på den ensomme og forblåste enden av ruta.

Stille morgen, alene hele veien, og med nokså god fart tilbakela vi to og en halv mil. En lite spennende etappe med de sedvanlige ku-/saue-jordene, og grind nummer 1 million. Der varselskilt og kart i flere dager har lovt oss olme okser uten å innfri, dukket disse uanmeldt opp i dag.

Den siste mila eller så kunne vi se over til Skottland. Puben ved målets ende var åpen, men serverte kun drikke (kokke var syk), så det ble lenge å vente på at bussen tilbake skulle gå. Men vi fikk våre merker og diplom før vi dro tilbake!

Nå har vi kommet oss «hjem» til Carlisle, fått oss mat og forbereder hjemreise til Oslo.

For å sitere guideboken vår:

"And that's it. The walk is done. You're done. Well done!"

Dag 7 - Gullhår og de tre bjørnene

Litt nervøse for dagens etappe, etter at vi ble overrasket av et kraftig torden- og regnvær i går kveld. Heldigvis var vi godt inne i den lokale puben når regnet kom, men det så litt skummelt ut. Vi våknet da også til rimelig grått og kaldt vær, og det var to teddybjørner som vagget ut med lange underbukser og ulltrøyer i dag morges.

Etter vel en kilometer måtte imidlertid alt av, og vi gikk videre i shorts og t-skjorte. Og været ble penere og penere, til vi til slutt ankom Carlisle med strålende sol!

Jaggu kom vi til byen tidlig også; vi var her allerede kvart over ett etter halvannen mils trasking. Når vi kom fram møtte vi igjen to amerikanke soldater som vi overnattet med i Heddon-on-the-Wall. Vi slo av en hyggelig prat over en kopp kaffe og litt cookies litt i utkanten av byen.

Nå har vi spist middag ute i byen og lader opp til siste etappe. Vi planlegger avreise kl. 07.30 siden det er en nokså lang etappe - to og en halv mil (i luftlinje). I tillegg må vi passe på å komme riktig på tidevann underveis, og vi må rekke bussen tilbake til Carlisle kl. 17.12.

Lykke til! (takk)

Carlisle Castle

Blomster-Kjetil; rett før Carlisle

Dag 6 – ingen okser?

Fra å ha hatt tre sinnsykt fine dager i fjellet, ble dagen i dag litt kjedelig, men fredelig. Jorde etter jorde med kuer og sauer, ett og annet esel, og lite annet (noen kaniner og et par fasaner, da). Den eneste spenning var en liten bit på kartet som var markert ”Bulls field. Be aware!”. Når vi engstelig kom frem til stedet, var oksene fjernet, og kun et halvt advarselsskilt blitt værende.

Men været har vært upåklagelig. Nesten bare sol og ikke en regndråpe i sikte. (Man tenker mye på vann, neste matbit, potensielle gnagsår, okser og været på disse trakter; så får man iallfall koblet tankene vekk fra jobb og mas hjemme :)



Det har også vært tilløp til litt mer "tett" bebyggelse på denne etappen også; vi spiste lunsj i Walton (the Centurion Inn), gikk gjennom Newton (på 3 minutter), og er nå fremme på Bed & Breakfasten vår i Irthington - vi ankom før vertene kom hjem, så vi ble sittende på kirkegården(!) over veien i noen minutter. B&B-en i bor på er opprinnelig landsbyens smie fra 1800-tallet. Vi bor i fjøset, men det er lite fjøspreg igjen. Herligheten er faktisk til salgs (4 mill).

Nå har vi spist middag på den lokale puben, og det har striregnet i en time. Vi krysser igjen fingre og tær for at morgendagen blir like bra, og at vi i det minste slipper unna det verste.

















Mette og Kjetil på vei mot verdens ende

Dag 5 – ”a short distance”

”…oh yes; and there are some up’s and down’s”

Strålende vær som lovet! Startet litt før 9 fra Once Brewed og kom oss raskt opp på fjellet igjen fra Saughy Rigg Farm.

Mye mur også på denne etappen, men ordet ”spredt bebyggelse” får et helt nytt innhold på disse trakter. Derfor var gleden stor når vi kom til Gilsland som, med sine tre bolighus, en kafé, posthus/butikk og en pub, var det første tettstedet vi har sett siden vi forlot Newcastle.

Og her er vi nå, i en farm fra 1800-tallet, selvsagt bygget med stein fra Hadrians Mur.

Med denne dagen er vi godt over halvveis på vandringen vår.

Dag 4 - fridag! (juhu)

Våknet til striregn - alle som trasket videre var misunnelige på at vi skulle sløve inne i dag.

Utpå dagen dro vi ned til Vindolanda - et romersk fort og tilhørende lokalsamfunn.

I Vindolanda har man funnet håndskrevne brev fra rundt 100 e.Kr., og man driver utgravinger der kontinuerlig. Mens vi sto og tittet fant en av arkeologene et håndtak fra et redskap. ("we do actually find something ...occationally", som mannen ytret litt oppgitt.)

Her har man også bygget opp en kopi av et vakttårn (turret) og en del av muren for å gi et inntrykk av hvordan det så ut for 2000 år siden (foto øverst).

Nå har vi akurat spist middag, og solen titter frem. Værmeldingen lover oss sol de neste to dager.

Krysser fingre og tær.

Dag 3 – fantastisk (ikke ironisk)

Usikre på om vi kom til å leve over natten, var vi dertil overrasket over at vi klarte å komme oss opp og ut i dag. Litt skyet fra morgenen av, og en fontene utenfor the George Hotel i Cholleford lurte oss til å tro at det regnet, men dette viste seg å bli en fantastisk dag – noe solbrente ansikter (for hvem trenger vel solkrem når det burde ha regnet) kan bevise.

Egentlig startstrek for dagens etappe gikk fra Chesters Fort som var the Fort – ett av hovedforlegningene – langs muren. 2000 år gammelt står det der og er fremdeles nokså tydelig med romersk drenering og det hele. Etter å ha hamstret vann (ennå bare mildt hysterisk) og stemplet passet vårt trasket vi, som i går, over endeløse jorder med sau, kyr, okser (på trygg avstand), hester, (litt nært), og baby-kaniner

Sandwitchen vi tok med oss fra Chesters gikk ned på romerrikets nordligste punkt, og herfra og ned til Steel Rigg følger vi mur nesten kontinuerlig, opp og nedover… opp… og nedover… igjen og igjen. Frysetørret lappskaus gikk med i en sen lunsj, før vi dro på tempoet ned mot Sycamore gap (kjent fra Robin Hood; tyvenes Prins). Vi møtte igjen en gæærn skotte på veien også som ble med oss helt frem til mål.

Og her er vi nå; Saughy Rigg Farm Bed & Breakfast, nær tettstedened (les: husklyngene) Once (og Twice) Brewed hvor vi venter på at tre-retteren vår skal bli ferdig. Kjøttsuppe, kylling og dessert.

Og middagen var meget god og svært hyggelig. Vi kom i prat med to trivelige briter som bare skulle gå midt-etappene over fjellene. Det er bare raringer og gærne utlendinger som går fra kyst til kyst.



Hele dagen har vært opp og ned men spektakulær

"Sycamor gap' - kjent fra Robin Hood-filmen

Dag 2 - Hell on earth

Dagens etappe gikk fra Heddon-on-the-wall (gjett hva landsbyen ligger inntil) til Cholleford; to og en halv mil. I går var det strålende vær og urbane omgvielser gjennom Newcastle; i dag startet vi med regn og ca 13 grader og pløyde gjennom endeløse jorder og enger, avbrutt en gang til en meget god lunsj på the Robin Hood In.

Våte, slitne og kalde måtte vi derfra igjen starte på enda flere endeløse jorder hvor vi måtte klatre over et hav av gjerder og åpnet port etter port. Sauene var redd oss; kuene lå pent og pyntelig, mens oksene var noe mer aggressive. Likevel ble vi bare angrepet to ganger; siste gang av 30 kjipe og store beist. Det eneste gode i det var at vi fikk pumpet litt adrenalin inn i svært slitne kropper.

I skrivende stund har vi nettopp inntatt en room-service-burger hver. Klokka er heldivis bare 9, men vi skal sove og håper at formen er noe bedre i morgen tidlig (”as if…”)

Dag 1 – by og land, hand i hand

Startet sent i dag, fordi vi måtte komme oss til selve startstreken – Segedunnum Fort i Wallsend, og det første faktiske og ekte del av muren.

Etter en snau mil nådde vi Newcastle sentrum hvor det ble et par stopp på pubbene nedover langs elva Tyne – derav Newcastles egenlige navn; Newcastle-upon-Tyne. Pen by og strålende solskinn.

Like brått som byen kom på oss, forsvant den igjen, og snart var vi godt ute på landsbygda.

I skrivende stund har vi kommet frem til Houghton North Farm, ikke langt unna Heddon-on-the-wall (britene er harde på generiske stedsnavn). Glade for å komme frem etter 2 og en halv mil på ca 8 timer (mane gode pauser) , fikk vi dusjet, bestilt take-away pizza, slått av en prat med en engelsk arkeolog (spesialfelt; Britisk-romer-tid og pottemakerier, som i følge ham selv var et dødelig kjedelig fagfelt, men han valgte det fordi det var enkelt).

Nå er klokka bare litt over 9, men vi er i ferd med å køye. Mette er solbrent på nesen, men det er de eneste skadene vi har så langt. Litt støl i morgen vil jeg tro, men nå er det bare 11 mil igjen…

Alvorets time...

Sitter i boxern. Litt trøtt. Hjernen har begynt å forstå alovert her, og den er usikker nå.

Men kl 12 sitter vi på flyet til Newcastle (Newcastle-upon-tyne, faktisk), og da er det ingen vei tilbake.

....ønsk oss lykke til?

Avstemming - klarer de det?

4 dager til avspark. Tror du Mette & Kjetil klarer å fullføre?
Stem og vinn i høyrefeltet.


(vel... du kan stemme, men du vinner ingenting, da)

Det ganske land

Det er ennå noen dager igjen til vi drar. 30. mai går vi ut døra her hjemme, og dagen etter krysser vi byporten i Newcastle på vei østover.

Men allerede en drøy uke før vi drar har vi lesere fra Oslo, Lysaker, Drammen, Løten, Mo i Rana, Trondheim, Kyrksæterøra, Bodø og Bærum :)

Trening gjør mester

I dag gikk vi halvannen mil på rundt tre timer. På den lille turen skiftet været fra sol til regn fire ganger.

.... god trening for nord-engelsk vær, er jeg redd.

Hvorfor?

- «Mette, hvorfor skal vi gå 14 mil? Det er jo bare tåpelig, egentlig. Er det ikke også fryktelig langt?»

- «Jeg vet vel ikke? Det var du som fant det på!»

- «Virklig? Jeg har i grunnen aldri tenkt på det som en spesielt god idé. 14 mil er jo veldig langt, da. Og det er jo ikke annet å se enn en forfallen mur!»

- «Skal vi dra til England bare for å se en kjip mur en hel uke?»

- «Det er i grunnen ikke så mye mur igjen heller. Den er jo nesten 2000 år gammel. En steinmur får ikke stå veldig lenge i fred. Bøndene skalbygge fjøs og sånn, og hvorfor ikke ta stein som ligger godt stablet?»

- «Så det er ikke noe særlig med mur å se heller?!»

- «Nei... litt...? Men det er en hel den jord og gress, da. Og regn... Mette...?»

And now for something completely different

En analyse av Isaac Newtons hårstrå i 1970-tallet, viste at det inneholdt kvikksølv - et interessant grunnstoff for alkymister, tullinger og termometerprodusenter, men ikke interessant for så mange andre - omtrent førti ganger mer konsentrert enn vanlig. Det er kanskje ikke så rart at han hadde problemer med å huske hvorfor han sto opp om morgenen.
- fra Bill Brysons "En kort historie om nesten alt". (mens du venter, liksom...)

Tre uker...

Støl... allerede tre uker før vi drar. Det kan umulig være et godt tegn. Eller betyr det bare at kroppen gjør seg klar? Jeg tro det. Den forbereder seg mentalt, mens hjernen himler med øynene og snur seg fra resten av kroppen med en oppgitt mine.

En drøy uke med gnagsår, støle lår og "full english breakfeast" -hver dag... Det blir bra.

... mage/tarmsystem hopper opp og ned av glede inni seg.

Reiserute

30. mai: Oslo - Newcastle-upon-Tyne (902 km)
I Newcastle lever vi i luksus på Hadrian Lodge Hotel

31. mai: Newcastle-upon-Tyne til Heddon (24 km)

I Heddon bor vi på Houghton Norht Farm

1. juni: Heddon til Cholleford (24 km)

I Cholleford bor vi på Swallow George Hotel

2. juni: Cholleford til Once Brewed (19 km)

I Once Brewed bor vi på Saughy Rigg Farm

4. juni: Once Brewed til Gilsland (15 km)

I Gilsland bor vi på Willowford Farm B&B

5. juni: Gilsland til Walton (11 km)

I Walton bor vi på Corbett House

6. juni: Walton til Carlisle (17 km)

I Carlisle bor vi på Angus House

7. juni: Carlisle til Bowness-on-Solway (24 km)

Vi drar tilbake til Carlisle og Angus samme dag.

8. juni: Carlisle til Newcastle og deretter hjem

There and back again...

Hadrian's Wall - en kort innføring:

Hadrian's Wall er en stor mengde stein, som samlet og organisert på en dertil egnet måte skulle fungere litt som den kinesiske mur, dog i noe mindre målestokk. Det var det nest gærneste folkefæret i historien (altså etter kineserne) - nemlig Romerne - som bygde muren rundt 122 e. Kr. Hadrian's Wall skulle være Det Romerske Rikets ytterpunkt og siste skanse mot barbarene i nord (er det ikke Mongoler, så er det Skotter... ).

Muren strekker seg fra Newcastle i øst til Bowness i vest, og går litt nedenfor der den moderne grensen mot Skotland går den dag i dag. Muren er ca. 14 mil fra kyst til kyst, og går (heldigvis) der hvor Storbitania er på sitt smaleste.

...hva så?
Mildt interessant og halvveis nyttig informasjon tenker du kanskje, men hva så?

Følg med videre, så får du kanskje svar...