Dag 8 - the End

Siste etappe. Startet tidlig, slik at vi skulle være sikre på å rekke forbi tidevannet som fra tid til annen oversvømmer deler av veien og gjør den ufremkommelig, og for å rekke bussen tilbake fra Bowness til Carlisle. Ikke akkurat 10-minuttersruter på den ensomme og forblåste enden av ruta.

Stille morgen, alene hele veien, og med nokså god fart tilbakela vi to og en halv mil. En lite spennende etappe med de sedvanlige ku-/saue-jordene, og grind nummer 1 million. Der varselskilt og kart i flere dager har lovt oss olme okser uten å innfri, dukket disse uanmeldt opp i dag.

Den siste mila eller så kunne vi se over til Skottland. Puben ved målets ende var åpen, men serverte kun drikke (kokke var syk), så det ble lenge å vente på at bussen tilbake skulle gå. Men vi fikk våre merker og diplom før vi dro tilbake!

Nå har vi kommet oss «hjem» til Carlisle, fått oss mat og forbereder hjemreise til Oslo.

For å sitere guideboken vår:

"And that's it. The walk is done. You're done. Well done!"

Dag 7 - Gullhår og de tre bjørnene

Litt nervøse for dagens etappe, etter at vi ble overrasket av et kraftig torden- og regnvær i går kveld. Heldigvis var vi godt inne i den lokale puben når regnet kom, men det så litt skummelt ut. Vi våknet da også til rimelig grått og kaldt vær, og det var to teddybjørner som vagget ut med lange underbukser og ulltrøyer i dag morges.

Etter vel en kilometer måtte imidlertid alt av, og vi gikk videre i shorts og t-skjorte. Og været ble penere og penere, til vi til slutt ankom Carlisle med strålende sol!

Jaggu kom vi til byen tidlig også; vi var her allerede kvart over ett etter halvannen mils trasking. Når vi kom fram møtte vi igjen to amerikanke soldater som vi overnattet med i Heddon-on-the-Wall. Vi slo av en hyggelig prat over en kopp kaffe og litt cookies litt i utkanten av byen.

Nå har vi spist middag ute i byen og lader opp til siste etappe. Vi planlegger avreise kl. 07.30 siden det er en nokså lang etappe - to og en halv mil (i luftlinje). I tillegg må vi passe på å komme riktig på tidevann underveis, og vi må rekke bussen tilbake til Carlisle kl. 17.12.

Lykke til! (takk)

Carlisle Castle

Blomster-Kjetil; rett før Carlisle

Dag 6 – ingen okser?

Fra å ha hatt tre sinnsykt fine dager i fjellet, ble dagen i dag litt kjedelig, men fredelig. Jorde etter jorde med kuer og sauer, ett og annet esel, og lite annet (noen kaniner og et par fasaner, da). Den eneste spenning var en liten bit på kartet som var markert ”Bulls field. Be aware!”. Når vi engstelig kom frem til stedet, var oksene fjernet, og kun et halvt advarselsskilt blitt værende.

Men været har vært upåklagelig. Nesten bare sol og ikke en regndråpe i sikte. (Man tenker mye på vann, neste matbit, potensielle gnagsår, okser og været på disse trakter; så får man iallfall koblet tankene vekk fra jobb og mas hjemme :)



Det har også vært tilløp til litt mer "tett" bebyggelse på denne etappen også; vi spiste lunsj i Walton (the Centurion Inn), gikk gjennom Newton (på 3 minutter), og er nå fremme på Bed & Breakfasten vår i Irthington - vi ankom før vertene kom hjem, så vi ble sittende på kirkegården(!) over veien i noen minutter. B&B-en i bor på er opprinnelig landsbyens smie fra 1800-tallet. Vi bor i fjøset, men det er lite fjøspreg igjen. Herligheten er faktisk til salgs (4 mill).

Nå har vi spist middag på den lokale puben, og det har striregnet i en time. Vi krysser igjen fingre og tær for at morgendagen blir like bra, og at vi i det minste slipper unna det verste.

















Mette og Kjetil på vei mot verdens ende

Dag 5 – ”a short distance”

”…oh yes; and there are some up’s and down’s”

Strålende vær som lovet! Startet litt før 9 fra Once Brewed og kom oss raskt opp på fjellet igjen fra Saughy Rigg Farm.

Mye mur også på denne etappen, men ordet ”spredt bebyggelse” får et helt nytt innhold på disse trakter. Derfor var gleden stor når vi kom til Gilsland som, med sine tre bolighus, en kafé, posthus/butikk og en pub, var det første tettstedet vi har sett siden vi forlot Newcastle.

Og her er vi nå, i en farm fra 1800-tallet, selvsagt bygget med stein fra Hadrians Mur.

Med denne dagen er vi godt over halvveis på vandringen vår.

Dag 4 - fridag! (juhu)

Våknet til striregn - alle som trasket videre var misunnelige på at vi skulle sløve inne i dag.

Utpå dagen dro vi ned til Vindolanda - et romersk fort og tilhørende lokalsamfunn.

I Vindolanda har man funnet håndskrevne brev fra rundt 100 e.Kr., og man driver utgravinger der kontinuerlig. Mens vi sto og tittet fant en av arkeologene et håndtak fra et redskap. ("we do actually find something ...occationally", som mannen ytret litt oppgitt.)

Her har man også bygget opp en kopi av et vakttårn (turret) og en del av muren for å gi et inntrykk av hvordan det så ut for 2000 år siden (foto øverst).

Nå har vi akurat spist middag, og solen titter frem. Værmeldingen lover oss sol de neste to dager.

Krysser fingre og tær.

Dag 3 – fantastisk (ikke ironisk)

Usikre på om vi kom til å leve over natten, var vi dertil overrasket over at vi klarte å komme oss opp og ut i dag. Litt skyet fra morgenen av, og en fontene utenfor the George Hotel i Cholleford lurte oss til å tro at det regnet, men dette viste seg å bli en fantastisk dag – noe solbrente ansikter (for hvem trenger vel solkrem når det burde ha regnet) kan bevise.

Egentlig startstrek for dagens etappe gikk fra Chesters Fort som var the Fort – ett av hovedforlegningene – langs muren. 2000 år gammelt står det der og er fremdeles nokså tydelig med romersk drenering og det hele. Etter å ha hamstret vann (ennå bare mildt hysterisk) og stemplet passet vårt trasket vi, som i går, over endeløse jorder med sau, kyr, okser (på trygg avstand), hester, (litt nært), og baby-kaniner

Sandwitchen vi tok med oss fra Chesters gikk ned på romerrikets nordligste punkt, og herfra og ned til Steel Rigg følger vi mur nesten kontinuerlig, opp og nedover… opp… og nedover… igjen og igjen. Frysetørret lappskaus gikk med i en sen lunsj, før vi dro på tempoet ned mot Sycamore gap (kjent fra Robin Hood; tyvenes Prins). Vi møtte igjen en gæærn skotte på veien også som ble med oss helt frem til mål.

Og her er vi nå; Saughy Rigg Farm Bed & Breakfast, nær tettstedened (les: husklyngene) Once (og Twice) Brewed hvor vi venter på at tre-retteren vår skal bli ferdig. Kjøttsuppe, kylling og dessert.

Og middagen var meget god og svært hyggelig. Vi kom i prat med to trivelige briter som bare skulle gå midt-etappene over fjellene. Det er bare raringer og gærne utlendinger som går fra kyst til kyst.



Hele dagen har vært opp og ned men spektakulær

"Sycamor gap' - kjent fra Robin Hood-filmen

Dag 2 - Hell on earth

Dagens etappe gikk fra Heddon-on-the-wall (gjett hva landsbyen ligger inntil) til Cholleford; to og en halv mil. I går var det strålende vær og urbane omgvielser gjennom Newcastle; i dag startet vi med regn og ca 13 grader og pløyde gjennom endeløse jorder og enger, avbrutt en gang til en meget god lunsj på the Robin Hood In.

Våte, slitne og kalde måtte vi derfra igjen starte på enda flere endeløse jorder hvor vi måtte klatre over et hav av gjerder og åpnet port etter port. Sauene var redd oss; kuene lå pent og pyntelig, mens oksene var noe mer aggressive. Likevel ble vi bare angrepet to ganger; siste gang av 30 kjipe og store beist. Det eneste gode i det var at vi fikk pumpet litt adrenalin inn i svært slitne kropper.

I skrivende stund har vi nettopp inntatt en room-service-burger hver. Klokka er heldivis bare 9, men vi skal sove og håper at formen er noe bedre i morgen tidlig (”as if…”)