Hjemoverturen

Vi avslutter kinareisen vår med å ta lyntoget ut til flyplassen. Toppfart: 431 km/t.

Flyet er fullt av gærne og støyende spansnjoler - absolutt over alt som babler høylytt absolutt hele (HELE) tiden. Mette sitter lenger fram med litt mer ro, mens jeg sitter midt inne i den spanske kolonien, mens jeg prøver å se the Devil wears Prada i fred - uten særlig hell.

Mellomlander i Frankfurt - forsniket. Trøtt. Gleder oss til å komme hjem nå

Borte bra (meget bra!), men likevel; hjemme best.

Dag 13: Rask tur

Vi starter med å dra mot tv-tårnet som er Shanghais stolthet - tydeligvis. Oriental Pearl TV Tower rager 468 meter over byen og er sikkert imponerende, men egentlig litt kjedelig.

Derfra drar vi til Yu-hagen i de eldste delene av byen. Hagen ble konstruert i 1559 av en Pan Yunduan som bygde hagen for å behage sin far. Det tok 20 år å bygge hagen, men om far Yunduan ble glad for hagen vites ikke.

Hagen sto og forfalt i mange år, til den satt i stand igjen i 1760. Den fikk store skader under opiumskrigene på 1800-tallet, men satt i stand igjen på 1950-tallet. I 1982 ble den åpen for publikum.

Utpå kvelden blir det avskjedsmiddag og et spektakulært akrobatshow som bare kineserne kan det.

Etter middag rusler vi hjem langs the Bund. Det er godt og varmt.

Dag 12: Tilbake til Kina

Etter frokost drar vi ut mot flyplassen og drar, via Chengdu, mot Shanghai.

En helt annen utsikt møter oss fra hotellrommet. Sterk kontrast fra det eldgamle Tibet; Shanghai er en moderne internasjonal storby.

For sent å gjøre så mye i kveld; i morgen drar vi ut i byen.

Dag 11: Tillbake til Lhasa

Tilbake i Lhasa igjen. Samme hotell, men vi har nå fått rom i fjerde etasje - langt å gå i 3 700 meters høyde. Det ble en liten hvilepause midtveis.

Vi besøker Jokhangtempelet i dag. Jokhang er det viktigste tempelet i Tibet, og ligger på Barkhor-plassen midt i Lhasa by. Tempelet er svært gammelt. Det ble bygget rundt 650 under kong Songsten Gampo.

Inne i tempelet er det dunkelt og trangt ved gangene med alle bønnehjulene som pilegrimene lar spinne. Jokhang er det mest hellige tempelet i Tibet, og pilegrimene kommer langveis fra. Noen har solgt gård og grunn og gått i flere år for å komme hit.

Jeg føler meg skikkelig dårlig og drar tilbake til hotellet og sover, mens Mette rusler i byen på egenhånd og shopper i Bakhor.

Dag 10 - strupesang i 4 700 meters høyde

Hadde snakket litt med guiden vår om vi ikke kunne se den typiske tibetanske strubesyngingen under en seremoni i ett av klostrene. I dag skulle vi besøke Tashilumpa hvor han mente vi kunne få sett dette - men da må vi rekke messe. Tashilumpaklosteret ligger på 4500 meters høyde, og det ble rask løping oppover alle trappetrinnene til klosteret - det tar på i denne høyden.

Etter fantastisk strupesang bar det tilbake igjen til Lhasa.

Dag 9 - Xigazê, here we come

Ut av Lhasa, og mot Xigazê kryper vi enda litt lenger oppover i høyden. Bussen svinger seg oppover og oppover på meget smale veier med sinnsyke bratte skrenter uten tegn til autovern. Trafikkskilter før svingene pålegger sjåføren å tute seg gjennom for å varsle møtende trafikk.

En og annen Tibetaner prøver fortvilt å drive jordbruk i veikantene med yak-okser. Hadde vi ikke visst bedre hadde vi tippet på at vi befant oss på slutten av 1800-tallet, hva redskap angår.

Over Kampalapasset topper vi 4 794 m.o.h. Her er det meget skarp og fin luft, strålende solskinn lyser opp en ekstremt blå himmel, og vi inntar en fredfull medbragt lunsj ved innsjøen Yamdrok Tso. Hodet føles som fyllt med helium, men det er ingen tvil om at dette er et spektakulært sted å innta lunsj - nesten like bra som lunsjen vi hadde på muren for noen dager siden. I det fjerne ser vi snøkledte fjelltopper på rundt 7 000 m.o.h.

Etter lunsj snirkler vi oss nedover mot Xigazê, men før vi kommer til byen, tar vi turen innom en meget vennlig tibetansk familie som ønsker oss velkommen til sitt hjem.

Et tradisjonelt tibetansk hjem. Murhus i flere etasjer, bygget i en firkant med åpning i midten - ned til første med fjærkre og andre dyr.

Vi ankommer Xigazê, 3 840 m.o.h., 250 km. sør-vest for Lhasa. Xigazê er Tibets nest største by med sine omlag 80 000 innbyggere.

Dag 8: Høyere enn himmelen

Mette er mye bedre. Overdose med paracet og en god natts søvn gjorde underverker.

Etter frokost drar vi til Potala-palasset. Stedet Potala står i dag, har vært bebygd siden 637. Nåværende palass ble påbegynt i 1645 av den femte Dalai Lama. Den nåværende - den fjortende - bodde her frem til 1959, da han måtte rømme landet og bosette seg i India.

Fra inngangen brukte vi god tid oppover alle trappetrinnene. Lhasa ligger på 3 700 m.o.h., og alt krever litt ekstra innsats her. Vi blir stadig forbipassert av innfødte pilegrimmer. Været er strålende, med kjølig og frisk luft.

Vi rekker bare en brøkde av palasset, som har over 1 000 rom, 10 000 helligdommer og 200 000 statuer av ymse slag. Men vi titter innom noen av rommene og kommer oss til taket, der den private leiligheten til Dalai Lama befinner seg. Et illegalt foto blir rutinemessig knipset tilforlatelig fra hofta.

Potala er gigantisk. Rom, på rom, på rom. Små og store tempelrom. Kjølige, mørke, og med en statdig eim av smørlamper.

Klostre i himmelen
Tibet handler mye om klostre. Tibetanere er et gudfryktig folkefær, men klosterlivet handler like mye om utdannelse. Sera Monestary - et av de tre store universitetene til Gulhatt-budistene (Gelug-pa). Sera-klosteret ble bygget i 1419, og frem til invasjonen i 1959 bodde det over 5 000 munker her. Nå er tallet nede i 500.

Her i Sera fikk vi med oss to høydepunkter; vi fikk se de berømte "debattene" som fortoner seg som slosskamper i sakte film, hvor to og to munker gir hverandre lusinger mens de debatterer filosofiske spørsmål.

Høydepunkt to inntraff omtrent samtidig, for hvem sitter her - på 4441 m.o.h. - og ser på debattene? Colin Farrel! Vi sniker til oss et par fotos, men får skarpe blikk fra noe som vel er livvakten.

En Dalai Lama må også på do
For å slippe unna den stramme melkelukta av brendt smør (vil vi tro), fikk en av Lamaene bygget et lite sommerpalass i en hage nede i byen. Norbulingka - "juvelen i parken" - har vært sommerresidensen til Dalai Lama fra 1780 og frem til invasjonen. Mindre og litt mer hjemmekoselig, bilder av kattunger, og moderne vannklosett. Somrene i Tibet må ha vært noe å vente på for Dalai Lama.

"Yuk"?
Etter en lang dag i tynn luft og med mye inntrykk inntar vi en god Yak-lasagne til middag, før vi kryper til sengs.

Dag 7 - Toget til «verdens tak»

En litt urolig natt for mitt vedkommende. Lufta er tynn, og høyden gir en vedvarende hodepine. Mette er heller ikke i form.

LItt skyet fra morgenen av, men solen titter frem nå og da. Vi har vært oppe i over 4 700 m.o.h. «Normalhøyden» er på 3 500 m.o.h. til vi kommer nørmere Lhasa.

Toppen er nådd
Rund kl. 14:14 når vi Tang Gu La-passet, som er rutas høyeste punkt; 5 068 m.o.h. Det blir en kort stopp, men ingen får gå av.

Mellom klokken 14 og 15 står vi bare stille. Usikre på hvorfor. Mette har feber og ligger under dyna. Jeg har fremdeles hodepine, men turen er fin. Fantastisk utsikt!

Rundt kl. 16.20; toget ruller, men vi er litt etter skjemaet. Vi har vært på rundt 5 000 meters høyde og det er litt tungt å puste. Har fått Mette til å ta til seg litt kjeks og glukose. Ser litt bedre ut nå.

Kl. 17:20: An Duo, 4 702 m.o.h.
K.. 18:50: Na Qui, 4 513 m.o.h.

Ankommer Lhasa
Send på kvelden ankommer vi Lhasa. Det er mørkt og kjølig. Lufta er meget skarp. På bussen får vi tibetanske skjerf som en velkomst av gudien vår.

På hotellet i Lhasa sliter vi oss to etasjer opp. Tung å puste, tung å gå. Veldig kult hotellrom; veldig Tibetansk. Mette er skikkelig dårlig, og fores med parcet før vi legger oss.

Dag 6: Xining

Xining er hovedstad i provinsen Qinghai, vest i Kina. Man anslår at det bor ca 7-800 000 mennesker innenfor bygrensene.

En liten og egentlig kjedelig by, men for såvidt interresant at vi er blant de få turistene. Til frokost - den dårligste på hele turen - er vi stort sett de eneste ikke-kineserne.

Vi besøker Dongguan-moskéen, stopper på et tvilsomt «apotek» på veien for å innhente medisiner mot sår hals og hodepine, før vi drar til et Taresi-klosteret. Klosteret er en av de fire store lamaklostrene til Den gule hatts sekt. Det er tydelig at vi nærmer oss Tibet.

Etter lunsj tar vi oss til jernbanestasjonen og innlosjerer oss i en firemannskupé sammen med reiseskribenten Arild Molstad. Trivelig reisefølge - greit å unngå de aller mest psykotiske medlemmene av gruppen vår. Toget forlot stasjonen ca. kl. 20.00

Fra starten av etappen - på ca 2 300 m.o.h., klatret toget opp til 3 500 m.oøhø rundt kl. 22.30. Vi skal være på toget i 26 timer. Og omvendt proposjonalt med stigningen, synker helsen. Vi er skikkelig forkjølte og halvdårlige alle sammen.

Fra litt dårlige guider de siste dagene, blir vi møtt av en meget vennlig tibetansk guide med svært gode engelskkunnskaper.

Dag 5: 1 meters sikt

Etter frokost og utsjekking drar vi inn til sentrum og den gamle bymuren. Dette er den eneste(?) komplette bymuren i Kina og omslutter de eldste bydelene helt.

Her får vi en liten innføring i betydningen av symboler, drager, løver etc. og rusler litt rundt på muren. Smog/tåke/forurensning gir en sikt på noen få meter, og jeg ser at gærningen vår får seg en sykkeltur.

Rusler også rundt i gamlebyen, på markedet og rundt trommetårnet.

Deretter setter vi oss inn i bussen og drar mot flyplassen.

Neste stopp: Xining - et steg nærmere Tibet.

Dag 4: Keiserbyen Xi'an

Etter en natt i «soft sleeper»-kupé (1. klasse) på toget fra Beijing, kom vi til den gamle keiserbyen Xi'an rundt kl. 8.00.

Vi fikk sjekket inn på hotellet, tatt en dusj og spist frokost. Et helt greit hotell, men litt lavere standard enn det vi hadde i Beijing. Pent vær, men mye smog/tåke. Varmt.

Xi'an - 西安 - betyr «Den vestlige fred», men henleder også på statusen som «vestlig hovedstad». Xiæan er hovedstaden i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina og der Silkeveien ender i øst.

Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 3,481,000. Fra hotellet dro vi med buss ut til terrakottakrigerne - ca 1 times kjøring fra sentrum.

Dust
Vi hadde vært bortskjemte med guide så langt - arvtageren her i Xi'an var katastrofalt dårlig. Ingen forsto noe av hva han sa, og han forsto ingenting av det vi sa. Gutten ødela mye av opplevelsen vår her ute.

Keiserens hær
Men keiser Qin Shi Huangdis terrakottahær var storslagen og imponerende. Hele hæren består av omlag 8 000 soldater - hver og en forskjellig fra den andre - hvis oppgave var å vokte keiserens grav fra hans død i 210 f.Kr.

Sure bønder
Hæren ble oppdaget ved et uhell i 1974 av en bonde. Og bonden selv satt og signerte bøker i museumsbutikken. Vi fikk han til å signere en bok om krigerne - en skikkelig gretten gammel gubbe - men hvem kan klandre ham? Gutten sto for historiens største arkeologiske funn, og er satt til å signere bøker i en museumsbutikk!

Shopping?
Krigerne fasinerer - som den fasinerte oss. Vurderte et øyeblikk å gå til innkjøp av en 1 til 1 -kriger for 12. 000. Endte opp med en liten tass (etter god pruting) til 75 kroner. Snakket litt med Cathrine (fra Kinareiser) som mente at hun kunne ordne en stor til en rimeligere penge.

Etter krigersightseeing dro vil tilbake til byen igjen for en litt sen fast-food-lunsj (nudler). God mat!

Sang, dans og dumplings
På kvelden fikk vi servert tradisjonell sang og dans før middag som besto av vår nye kinamatfavoritt; «dumplings». Morsomt og godt!

Dag 3: 1 av 1 million

Etter frokost bar det ut på sykkeltur. Vel og merke ikke helt på egenhånd, men plassert i baksetet på en rickshaw, drevet av en litt tykk kineser med litt dårlig kondis (og som luktet litt, men hvem kan klage - gutten jobbet hardt).

Deretter bar det i vill fart inn i hutongene i det gamle sentrum av Beijing. Vi stoppet opp i en barnehage, og besøkte et hjem der vi fikk te. Vi spiste lunsj hos en annen familie.

Etter rickshawturen dro vil til Himmelens tempel sør i Beijng.

Himmelens tempel - menneskelig avskum ingen adgang.
Himmelens Tempel sto ferdig i år 1420 e.Kr. og er laget i tre. Den regnes for å være en av de vakreste bygningene i Kina.

To ganger i året gjennom fem hundre år ble keiseren båret fra Den Forbudte By, i bærestol på en vei bestrødd med gul sand til tempelet for å faste og be i tre dager til himmelens makter, for å sikre det enorme Kina gode avlinger i det kommende året.

Forlater Beijig
Etter litt shoppig og middag, dro vi til jernbanestasjonen. Nå skulle vi kjøre vestover til Xi'an gjennom natten for å være fremme i morgen tidlig. Dette blir spennende.

Dag 2: Mongolene kommer!

I dag sto Muren - med stor 'M' - for tur.
Kinareiser hadde lagt opp til å dra til Mutianyu - en del av muren som ligger 7 mil unna Beijing, og da også i god avstand fra de verste horder av turister.

Mutianyu er nokså nyåpnet og har fått installert taubaner som tok oss opp til muren.

Dette stykket av muren ble først anlagt på midten av 500-tallet under Det nordlige Qi. I 1569 ble muren igjen omgygd og styrket, og det er den som nå står. Selv om man også har restaurert muren her, er dette det avsnittet hvor den gamle Ming-muren er best bevart.

Fantastisk dag!
Og dagen ble helt fantastisk! Været var svalt og fint, og stillheten som kom over oss mens vi satt helt alene på et av vakttårnene og spiste lunsjpakken vi hadde fått med oss var sjelsettende. Den beste lunsjen noen sinne, med muren buktende oppover i fjellene foran oss.

Etter lunsj ruslet vi så langt vi kunne på tiden vi hadde. I dag, som i går, ble turen litt for kort. Vi skulle gjerne vært mye lenger på muren, men måtte ned til bussene igjen.

Dag 1: Hvor mange sykler...?

Dro fra Norge med fly kl. 13:03 tirsdag (10.10.) og ankom Beijig flyplass ca kl. 8:30 samme dag.

Etter innkvartering på Capital Hotell - et sinnsykt stort rom, og lunsj på en lokal restaurant, dro vil til Den himmelske freds plass før vi ruslet inn i Den forbudte by.

Vår kinesiske guide hadde bodd i Norge som utvekslingsstudent og snakket flytende norsk. Morsom og hyggelig jente.

Vi ruslet rundt i Den forbudte by noen timer. Fantastisk palass og stor opplevelse, selv om hovedpalasset dessverre var stengt pga oppussing. Hele Den forbudte by har vært under renovering før OL om 667 dager, 6 timer, 46 minutter og 18 sekunder.

Etter alt for kort tid i palasset bar det tilbake til hotellet, og etter en kort pause på hotellet møttes hele gruppen til middag i 18-tiden.

Vi er veldig trøtte. Hoppet liksom oevr en natts søvn på vei hit. Jeg er usikker på hvilken dag det er i dag :)

Har vært kjempevær i dag; sol og noen og tyve grader. Perfekt.