Ut av Lhasa, og mot Xigazê kryper vi enda litt lenger oppover i høyden. Bussen svinger seg oppover og oppover på meget smale veier med sinnsyke bratte skrenter uten tegn til autovern. Trafikkskilter før svingene pålegger sjåføren å tute seg gjennom for å varsle møtende trafikk.
En og annen Tibetaner prøver fortvilt å drive jordbruk i veikantene med yak-okser. Hadde vi ikke visst bedre hadde vi tippet på at vi befant oss på slutten av 1800-tallet, hva redskap angår.
Over Kampalapasset topper vi 4 794 m.o.h. Her er det meget skarp og fin luft, strålende solskinn lyser opp en ekstremt blå himmel, og vi inntar en fredfull medbragt lunsj ved innsjøen Yamdrok Tso. Hodet føles som fyllt med helium, men det er ingen tvil om at dette er et spektakulært sted å innta lunsj - nesten like bra som lunsjen vi hadde på muren for noen dager siden. I det fjerne ser vi snøkledte fjelltopper på rundt 7 000 m.o.h.
Etter lunsj snirkler vi oss nedover mot Xigazê, men før vi kommer til byen, tar vi turen innom en meget vennlig tibetansk familie som ønsker oss velkommen til sitt hjem.
Et tradisjonelt tibetansk hjem. Murhus i flere etasjer, bygget i en firkant med åpning i midten - ned til første med fjærkre og andre dyr.
Vi ankommer Xigazê, 3 840 m.o.h., 250 km. sør-vest for Lhasa. Xigazê er Tibets nest største by med sine omlag 80 000 innbyggere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar